«Made in Fredrikstad»: – Vi var ikke forberedt på så stor suksess

– Det tok fullstendig av, sier administrerende direktør Jon Erlend Scheele.

– Vi var ikke forberedt på så stor suksess så fort, legger salgs- og markedsdirektør Hans Reinholt Wernersen til.

Voldsom pågang

– Vi kom ajour etter hvert, men på et tidspunkt hadde vi faktisk et bestillingsetterslep på over 1.000 varmtvannsberedere, sier Wernersen.

Mannen som utviklet produktet som i dag utgjør en stor del av bedriftens salg i det norske markedet, er utviklingssjef Reidar Olsen.

– På grunn av utenlandskablene hadde vi allerede en idé om at strømforbruk og priser kom til å bli langt viktigere enn tidligere. Da strømkrisen kom i 2021 var vi allerede godt i gang med arbeidet for å få klar en smart varmtvannsbereder, forteller Olsen.

Utviklingssjef Reidar Olsen viser frem varmtvannsberederens «hjerne». Foto: Dag Magnus Nielsen

Smart?

Hva er en smart varmtvannsbereder?

Det er en bereder med en liten, innebygget datamaskin som er koblet opp mot internett. Mens en tradisjonell bereder skrur på varmen så fort du bruker varmtvann, venter den smarte berederen til strømmen er billig.

Men hvis strømprisen er høy hele døgnet risikerer jeg jo kaldt vann i dusjen?

Nei. Berederen er programmert til å ha tilstrekkelig med varmtvann uavhengig av strømprisen. Om ønskelig, kan innstillingene endres via appen myUplink.

Besparelse

Siden strømprisene endrer seg hele tiden og prisnivået er forskjellig rundt om i landet, er det er vanskelig å kvantifisere nøyaktig hvor mye man kan spare.

Husstandens strømforbruk spiller naturligvis også inn. En familie på fire vil for eksempel ha større innsparingspotensial enn en forbruker som bor alene.

– Den generelle tilbakemeldingen, er at kundene sparer mellom 400-800 kroner per måned. Mer dersom de hadde en gammel bereder som lakk varme på grunn av dårlig isolasjon, sier Olsen.

Kundene til Høiax er primært rørleggerbedrifter, som videreselger og installerer berederne ute hos sluttbrukerne.

Made in Fredrikstad

Siden den første berederen ble levert i starten av 2022, har selskapet utviklet Høiax CONNECTED - en produktlinje med smarte beredere.

– Filosofien er å gjøre så mye som mulig i Fredrikstad. Utvikling, produksjon, montering og kundekontakt. Alt skjer her, sier Scheele før han korrigerer seg selv.

– Kretskortet er det ikke vi som produserer, men det er laget i Fredrikstad. Hos Multigard, rett opp i gata. Hardware og programkode utvikles hos Nxtech på Kråkerøy.

Samme pris

– Hvor mye dyrere er en smart bereder kontra en «dum»?

– I utgangspunktet fire-fem tusen kroner, men med Enova-støtte på fire tusen, samt vår klimabonus på tusen kroner, blir prisen ut til sluttbrukerne omtrent det samme som en «dum» bereder, svarer Wernersen.

Høiax har også utviklet et retrofit-kit som kan ettermonteres.

– Det betyr at de fleste som har en ordinær bereder fra Høiax, kan gjøre den smart, sier Olsen.

Neste nivå

I tillegg til å spare penger for sluttbrukerne, åpner smarte varmtvannsberedere døren for løsninger på samfunnsnivå.

For å forstå hvordan, hjelper det å tenke på varmtvannstanken som et batteri:

Vannet på en varmtvannstank kan holde alt fra 60 til 85 grader. Jo høyere temperaturen, dess mer fullt er batteriet.

Deretter: Når industribedriften i nabolaget starter opp fabrikken morgenen etter, mens strømetterspørselen er høy (og prisen dyr), slås berederne av.

Tærer på batteriet: Temperaturen på vannet i berederen synker i løpet av dagen, men fordi det var ekstra varmt da berederen ble slått av, rekker det ikke å bli lunkent. Når natten kommer, gjentas prosessen slik at «batteriet» lades opp igjen.

Ordningen gjør det mulig å styre belastningen i strømnettet langt mer effektivt enn i dag.

Rosinen i pølsa for forbrukerne, altså de som eier varmtvannsberederne, er at de får betalt av strømselskapet for å stille berederne til disposisjon.

– Nøyaktig hvor mye avhenger av behovet og strømtilgangen i området. Det som er viktig å påpeke, er at ordningen ikke går ut over komforten, sier Scheele.

På dette området samarbeider Høiax med det norske selskapet Neowatt.

Fikset fisken på Senja

Konsekvensene av en mer effektiv strømforsyning, er ikke bare av akademisk betydning. Tvert imot. For industri som sliter med for lite strøm - en problemstilling bedriftene på Øra kjenner så altfor godt - kan de være enorme.

Det kan lokalbefolkningen og fiskemottaket på Nord-Senja skrive under på.

Problemet: Det lokale fiskemottaket bruker robotikk i prosesseringen av fisk og trenger mye kraft. Strømnettet hadde imidlertid ikke holdt tritt med utviklingen, slik at bygda var plaget med hyppige strømbrudd. Mottaket kunne heller ikke utvide virksomheten.

Løsningen: Som en del av løsningen ble Høiax smarte varmtvannsberedere installert i alle de 30 boligene i grenden, slik at strømselskapet kunne styre strømbelastningen mer effektivt. Fiskemottaket fikk utvide, og beboerne slipper å steke juleribba på omgang av frykt for strømbrudd.

Øra industriområde

– Bare tenk hva vi kunne fått til på Øra hvis for eksempel halvparten av østsidens 15-20.000 husstander og borettslag hadde gått inn på en lignende ordning, sier Scheele med adresse til bedriftene som ikke får allokert strøm til å elektrifisere, langt mindre utvide.


– Hvordan vi skal få til noe sånt har ikke vi svaret på, men et kjapt regnestykke viser at 7.500 husstander ville frigjort 15 MW i kapasitet.

Til sammenligning krevde elektrifiseringen av Gyprocs fabrikk 30 MW.

Slik Høiax-direktøren ser det, er dette et tiltak som iverksettes kjappere enn om man resignerer seg til å vente på at myndighetene skal bygge ut strømnett og kraftproduksjon.

– Høiax klarer selvsagt ikke å fikse hele strømutfordringen, men vi kan være en del av løsningen, avslutter Scheele.